BILDER
SPORT
Dommeren
Raufoss-spilleren Lars Lundberg fikk så øra flagret av dommer Bjørn Kronborg
under en tredjedivisjonskamp i fotball. Lillehammer-dommeren dømte
seriekampen mellom Raufoss og Bjørkelangen i 1990 på Raufoss stadion.
Gjøvik-jubel på Lugnet
Ingvild Flugstad Østberg representerer Gjøvik Skiklubb og har en lang merittliste bak seg i internasjonal sammenheng.
Hun har to OL-gull og to VM-gull og vant Tour de Ski sammenlagt i 2019. Hun vant verdenscupen sammenlagt sesongen 2018/19. Til sammen har hun vunnet sju gull og tre sølv i junior-VM.
Bildet er hentet fra VM i Falun 2015 der hun vant tok gull på lagsprinten i fristil sammen med Maiken Caspersen Falla til en fullsatt Lugnet skidstadion.
NYHETER
Magnus og Mjøsbrua
Magnus Korslund jobbet på Mjøsferga i en hel mannsalder i nærmere 50 år.
Det var helt naturlig at avisen rettet kameralinsene mot mjøsmannen når brua skulle åpnes 16. november 1985.
Korslund var fraktegutten som ble dekksmann og endte opp som maskinist ved Mjøsferga.
Ved ny bru fra Moelv til Biri startet en helt ny epoke i Mjøshistorien. Da Mjøsbrua åpnet i 1985, falt mye av behovet bort. Likevel fortsatte ferja å gå i ytterligere ni år, før den ble lagt ned august 1994.
Korslund registrerte blant annet når mjøsisen la seg utenfor Gjøvik helt tilbake fra 1925 til 1990. Han var fast bidragsyter til status på Mjøsisen i Oppland Arbeiderblad sine spalter. Hver eneste vinter noterte han datoene når isen la seg utenfor Gjøvik og når den gikk igjen. Korslund noterte når isen kom så langt ned at Mjøsferga gikk i isen.
Magnus ble født 5. juni 1900 på Nes i Ringsaker. Ved Stavsjø heter det i dag Korslund. Han var yngst i en søskenflokk på fem.
Han døde noen få dager før han fylte 90 år i mai 1990.
På sine pensjonistdager var han aktiv i Gjøvik Eldreråd helt frem til han døde.
Bildet ble tatt i 1985 og ble kåret til «Årets bilde» i Oppland journalistlag.
Blått blod på Hov Møbel
Markus Engebakken fikk fram latteren hos kronprinsparet da de besøkte Hov Møbelfabrikk på sin rundtur i Vestoppland oktober 1986.
Hov Møbelindustri gikk konkurs i 2009 og 50 personer mistet jobben. Styret i bedriften vedtok å begjære oppbud etter at Søndre Land kommune ikke ville være med på en ny aksjeutvidelse.
På 1990- og 2000-tallet var firmaet organisert blant annet som Hov Møbelindustri – Dokka Møbler AS.
Da kronprinsparet besøkte Hov var bedriften den største private arbeidsplassen i Søndre Land.
En solid hjørnesteinsbedrift i Landkommunen.
Et politisk drama av de sjeldne i Gjøvik
Se godt på ordfører Bjørn Iddberg (Ap) helt til venstre i bildet.
Han ser ikke helt fornøyd ut.
16. september 2015 er en merkedag i det politiske livet i Gjøvik. For første gang siden 1923 så det ut til at Gjøvik skulle få en ordfører fra et annet parti enn Arbeiderpartiet. Biringen Torvild Sveen fra Senterpartiet, som var årets store valgvinner skulle overta ordførerklubba fra Bjørn Iddberg (Ap). Som varaordfører skulle han få med seg Høyres Svein Håvar Korshavn, som tok initiativ til samarbeidet.
Men for å samle et flertall av kommunestyrets 45 medlemmer bak seg hadde arkitektene Korshavn og Sveen gått hele runden og invitert med seg Pensjonistpartiet, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Representanter fra alle partiene møttes dagen etter valget og sammen meislet ut en felles plattform og fordelte ulike sentrale verv, inkludert ledere av hovedutvalgene.
I Gjøvik som i flere andre byer hadde Miljøpartiet De Grønne havnet på vippen.
I Gjøvik valgte Anlaug Seljevold og hennes partivenner i Mdg, et bredt borgerlig samarbeid og dermed gikk kjøttvekta i borgerlig flertall. For de ville også ha kunnet forhandle seg fram til gode posisjoner sammen med Ap, SV og Rødt, men valgte det bort.
Dermed var det kalt inn til pressekonferanse på Gjøvik Rådhus den 16. september med partileder Trygve Slagsvold (Sp) til stede. Nå skulle Gjøvik få nye politiske koster i Mjøsbyen. Det skulle feires. Bløtkaka stor klar.
Men etter noen dager ble ikke helt som arkitektene hadde tenkt.
Miljøpartiet De Grønne fikk kalde føtter. Taktskiftet de hadde gjort var ikke godt nok forankret i partiets organer. Dermed snudde partiet på flisa da kommunestyret skulle velge ordføreren.
Bjørn Iddberg fikk være ordfører i nye fire år.
Men da var det også slutt. De borgerlige partiene vant valget i 2019, noe som markerte slutten på nesten 100 år med en Arbeiderparti-ordfører i Gjøvik og Torvild Sveen (Sp) fikk overlevert klubba som han så vidt fikk holde i fire år tidligere.
- Vi lar det brenne
Gjøvik brannvesen, her representert ved Rolf Viggo Strandvik (Basse) t.v, tar en pust i bakken med de andre brannkonstablene under en brannøvelse på området til tidligere Toten Cellulose i Hunndalen på 1990-tallet.
Hele Gjøviks Egon
Egon Arnold Sandstrøm var hele Gjøviks populære byoriginal. Han var innfødt gjøvikenser og bypatriot. I forbindelse med Egons 50-årsdag i november 1985 hadde OA et større intervju med ham der han fortalte om livet sitt. Der kom det blant annet fram at han har fintfolk i familien - tidligere statsminister Johan Nygaardsvold.
n’Egon var et markant trekk i bybildet, der han hoggende og raskt tok seg fram i storm og stille med sin karakteristiske gangteknikk. Han hadde det tilsynelatende alltid travelt, men ikke verre enn at han hadde tid til en prat med venner og kjente.
50-årsdagen ble feiret på kinesisk vis, i hvert fall i matveien, sammen med nære venner på Al King House, gamle Melkebaren. Egon betrodde OAs lesere at han hadde fått smaken på østens spesialiteter, men bedyret at han på ingen måte ville svikte gode, gamle «Slurpen» i det som den gangen het Industrigata (nå Niels Ødegaards gate). Middagene var han sikret fra Haugtun alders- og sykehjem, da han hadde sin residens i Røde Kors-blokken.
Egon var sin far Axels trofaste hjelper på lastebilen som rullet ut fra boligen ved Gjøvik skole. Faren, som også var et særtrekk i byen, helt fram til han på grunn av sykdom måtte gi opp sin virksomhet (han døde i 1980).
Egon hadde på farssiden trønderblod i sine årer. Axel Sandstrøm ble født og vokste opp i Hommelvik, og var nevø av den ikke ukjente Johan Nygaardsvold.
Egon døde 4. desember 2000.
Kistene på Gardermoen
Trond Bolle fra Lena ble drept av en veibombe i Afghanistan i 2010.
Bolle vokste opp i Vestby Han flyttet senere til Toten, hvor han bodde med kona Bjørg Gjestvang og barna.
I kjøretøyet satt ytterligere tre norske soldatene Andreas Eldjarn, Simen Tokle og Christian Lian. Alle fire mistet livet i det som er det største tapet av norsk personell i en enkelthendelse i forbindelse med krigen i Afghanistan.
Torsdag 1. juli kom de fire kistene hjem til Gardermoen og Norge.
Kronprins Haakon, forsvarsminister Grete Faremo og statsminister Jens Stoltenberg slet alle med å holde tårene tilbake under den høytidelige båreseremonien på Gardermoen torsdag kveld.
Bolle ble i statsråd 21. januar 2011 tildelt Krigskorset med sverd «for personlig utvist tapperhet og særlig fremragende ledelse under internasjonale operasjoner i Afghanistan i perioden oktober 2005 til februar 2006.
KULTUR
Den store (våte) Gjøvikfesten
10. juni 2011 arrangerte Gjøvik sin første stadion konsert i anledning 150 års jubileum. Dette ble Bryan Adams` eneste konsert i Norge i 2011.
Konserten var delvis en gave fra Sparebank1 på Gjøvik, som allerede har kjøpt de første 1000 billettene. Hele 8200 var på konserten.
The September When varmet opp publikum og publikum så ikke ut til å bry seg det minste om at værgudene ikke spilte på lag med dem.
"Still going strong"
Mick Jagger (82) og The Rolling Stones spilte to utsolgte konserter på Valle Hovin i Oslo den 6. og 7. august 1990 som en del av sin "Steel Wheels/Urban Jungle"-turné.
Konsertene samlet totalt 70 000 tilskuere. Dette var bandets første norgesbesøk på 25 år, og billettene ble revet bort umiddelbart.
Her er bandets Norges-besøk til nå.
De er fortsatt "Still going strong".
1965 – Messehallen, Sjølyst: Bandets første besøk i Norge. De spilte to konserter den 24. juni, som ble preget av stor trengsel og kaos blant publikum.
1990 – Valle Hovin: Rolling Stones spilte to konserter her den 6. og 7. august under sin "Urban Jungle"-turné.
2007 – Valle Hovin: Bandet returnerte til Valle Hovin 8. august som en del av "A Bigger Bang"-turneen.
2014 – Telenor Arena: Den 26. mai åpnet de sin Europa-turné "14 On Fire" i Oslo. Jagger imponerte fansen ved å snakke litt norsk fra scenen.
På rød løper
Søskentrioen Narum fra Eina vant Spellemannprisen i 2010 i klassen ”viser” for albumet ”Ælt som var søkk borte”.
De var også nominert i 2009 for albumet” Narum” som bildet er hentet fra. Da entret Benedikte, Jon Anders og Lars Christian Narum storstua i Oslo Spektrum sammen med flere totninger: Arild Engh helt til venstre i bildet spilte trommer i Ole Ivars fra 1979 til 2017. Han var kjent som en bauta i norsk dansebandmusikk. Han døde i april 2017. Helt til høyre Anne Grethe Preus.
REPORTASJER
Når det røyner på
Hverdagslivet på Fjellvoll aldershjem
TITTEL
Kolbu Gamlehjem ble etablert for 90 år siden og senere påbygd i flere omganger. 24 ansatte i all vesentlighet fra Kolbu skapte på 1990-tallet hjemmekoselige forhold for beboerne med bingo, høytlesing fra aviser, frokost, middag, kveldsmat og trim.
TITTEL
Trygghet hadde også Klara Hoel fått på sine eldre dager. Det sørget foreldrene for.
Fjellvoll tok over omsorgen da foreldrene ikke maktet det lenger. I ei kiste
hadde Klara sin lille bagasje - dokkene som hun passet godt på. Klara var stadig på farten og likte å kjøre heisen. Alle kjente Klara og tok godt vare på henne.
Het den Pelle eller Polly den fjærkledde som kvitrer fornøyd i buret sitt?
Noe navn er visst ikke satt på Fjellvolls lille kjæledegge, undulaten, men det spilte ingen rolle for Olga Nerseth. Fuglen fikk omsorg, oppmerksomhet og rikelig med fuglefrø og kvitterte for maten med muntre triller.
Kvelds-stell etter dagsrevyen
Det var ikke så lett å få seg en blås på pipa. Røykeloven gjaldt også på Fjellvoll, men de som synes det smakte godt med litt hardstappet karva blad, søkte seg til røykerommet lengst inn i korridoren. Der går det fortsatt an å få fyr på pipa uten at noen klager.
Felles trim i dagligstua på Fjellvoll
Bena sviktet for Olaf Nyhus (94) idet han tok heisen opp til rommet han bor på.
Underholdning var endel av rutinene på Fjellvoll Aldershjem
Fells bingo hjelper på å å holde humøret oppe.
Høytlesing fra dagens Oppland Arbeiderblad var en viktig del av samligsstunden
Det er tid for kveldsmat. God gammeldags kost, ekte vassgraut laget på byggmel, vann og salt, og med melk til.
- God mat, synes Martha Alm, som er korttidspensjonær, har svigerinne Hjørdis Lynne på besøk og får en hjelpende hånd med skjea. Grauten går unna, Hjørdis må også ha en porsjon.
Så roer Fjellvoll seg ned, de to nattevaktene er på plass, og det blir noen timers ro, til en ny dag gryr med vekking og kaffe på senga.
Nedlagt - epilog
I dag er Fjellvoll lagt ned til store protester og fakkeltog fra innbyggere i Østre Toten. Beboere er overført til nye på Labo bo- og servicesenter.
I dag brukes aldershjemmet som en midlertidig avlastning mens det bygges nytt på Gimle i Vestre Toten.
Teksten er hentet fra Oppland Arbeiderblad ved Journalist Hans Olav Granheim
Den siste kroken
Fredag 21. februar 2014 ble en merkedag i industrigiganten Mustads lange historie på Gjøvik. Den dagen ble det siste kapittel i historien om fiskekrokproduksjonen på Gjøvik skrevet. Da kom den siste kroken ut av maskinene i fabrikklokalene på Brusveen.
Ved en enkel seremoni slo maskinstillerne Tore Martin Rogne og Magne Bratlistuen av krokmaskinene. Begge hadde 42 år bak seg i krokfabrikken på Brusveen. De fikk den triste æren av å slå av maskinen som produserte yrkeskrok 40 000 DT 12/0 - en krok som brukes til mekanisert linefiske på større båter.
Dette ble også slutten på 137 års sammenhengende fiskekrokproduksjon på Gjøvik - et industrieventyr som mye av Gjøvik by er tuftet på. Samtidig ble 400 krokmaskiner fraktet fra Gjøvik til fabrikken i Wuxi i Kina.
” Dette er avslutningen på en historie i Gjøvik som er helt unik. Kroken har betydd enormt for byen. Men det har vært en tøff belastning de siste årene med stadige nedbemanninger. Vi har måttet si opp personer som vi kjenner godt. I enkelte tilfeller har både mann og kone jobbet i fabrikken og blitt sagt opp. Det har vært krevende”, sa fabrikksjef Torbjørn Granlien som samtidig opplyste at han hadde startet en pendlertilværelse til Mustad- fabrikken i Kina.
Det var 16. oktober i 1877 at fabrikkeier Hans Mustad statet produksjonen av fiske- kroker på Brusveen. Det ble begynnelsen på et av de største industrieventyr i norsk historie. O. Mustad & søn hadde i 1969/70 totalt cirka 1400 ansatte i krokproduksjonen på Gjøvik. I 1972 bygde Mustad krokfabrikk i Singapore og nedbyggingen i Norge og Gjøvik startet for alvor.
Trådtrekkeriet på Aamodt i Hunndalen, samt administrasjon, IT og salgs- avdeling ble værende igjen på Gjøvik. Også trådtrekkeriet ble overtatt av kineserne i 2023.
Kun noe av administrasjon er i dag tilbake på Gjøvik, ved siden av Mustad Longline som eies av et annet selskap. I dag heter selskapet Mustad Autoline AS. Hans Holth Mustad er styreleder og eier.
Bildene viser krokproduksjonen i 2012, samt et bilde fra trådtrekkeriet i Hunndalen med fabrikksjef Torbjørn Granlien sittende på en stol i lokaler uten arbeidere rundt seg.
Gjøviks eget A-lag
Arbeidsglede og humor var stikkord for ATS i Gjøvik. Bedriften tilbød, arbeids- trening og kursing og gjorde brukerne i stand til å delta i arbeidslivet.
ATS’ historie strekker seg tilbake til 1978. Fabrikken holdt til i de tidligere lokalene til Norsk ESWA A/S i Marcus Thranesgate, der Rema 1000 Stadion holder til i dag.
Bildene er tatt over flere dager i 2003 i forbindelse med et prosjekt om dokumentar-fotografi der fotografen kun er observatør. På bildene ser vi Svein Enger, Per Hoel, Liv Flaen, Sverre Skonnord, Silje Evensen med flere, sammen med arbeidsleder Astrid Brattrud.
I dag heter bedriften Famne Arbeid og holder til i Hunndalen. Årlig får til sammen ca. 180 personer tilbud om individuell oppfølging og arbeidstrening.
Famne Arbeid eies av Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten kommuner.
Hansen på Hunton
Klokka er 22.00 en vanlig hverdag i 1993. Knut Hansen skal på nok et nattskift på Hunton: Åtte timer i damp og støy fra produksjonsstrengene der den våte, myke tremassen ruller fram og ender som nye tørkede og harde plater.
I alle år har Hansen kommet slik, på natta, på ettermiddagen eller på morgenen, alt etter skiftplanene. Fire arbeidskamerater er på jobb sammen med ham. I gamle dager kunne de være 25 på skiftet når alle strengene gikk for fullt med manuell styring. Men nå har datateknikken tatt over. Det meste styres fra en skjerm.
Men dampen og røyken er der fortsatt, slik den alltid har vært. Hverken måneskinn eller stjernehimmel trenger gjennom det matte glasset i hallen. Veggene er mørke etter år med støv og skitt. Lampene i taket gir en dempet og litt dyster belysning. Det er varmt og klamt. Vannet renner fra valsene. Over 30 grader på det verste.
I dampen går Hansen rundt og passer på at alt fungerer. Han kan se det på dataskjermen, men vil helst gå langs strengen og følge med selv slik at han kan oppdage feil før varsellampene slår seg på.
Etter 22 år ved porøsstrengen kjenner han den ut og inn. Det er den som egentlig er Hunton. 1939 står det på maskinen, men mye er forandret siden da. Nå skal det gamle bryterpanelet også bort. Datamaskinen tar etter hvert over for fullt. Men Hansen følger med tida og har fått opplæring i Windows-systemet.
Det ble Hunton for Hansen, som det ble for faren. Over 40 år fikk senior i dampen og støyen, sønnen har 33 til nå og kan ikke tenke seg noe annet. Hyggelige arbeidskamerater, en fagforening som står på, sjefer som det går an å snakke med.
Støv, bråk og varme? Man venner seg til det. Nattskift og uregelmessig arbeidstid? Man venner seg til det også. Noen er skapt for å kunne snu døgnet uten særlig besvær. Hansen er en av disse.
Går maskinene som de skal, er nattskiftet greit, og det blir tid til en liten prat med kollegene. Men iblant sier maskinene stopp. Da må Hansen bende og skru for å få kjedene til å gå som de skal igjen. Flyt i produksjonen må det være. Markedet er godt nå, Huntons produkter selger bedre enn på lenge, så kvaliteten må være i orden.
Ferdige plater skal til analyse. Innimellom plukker Hansen ut stikkprøver som skal til laboratoriet for en sjekk. Røyking er ikke lov i produksjonshallen, men det spiller ingen rolle for Hansen, han har sluttet og lar andre få ha rullingsen for seg selv.
Det var vanskelig å få arbeid da Hansen søkte på jobb i Hunton, men han kom inn, kanskje mest fordi faren arbeidet der. Det var gjerne slik at sønn fulgte far, men man måtte vise at man mestret oppgaven.
Det klarte Hansen. Siden har han fulgt bedriften gjennom gode og dårlige tider. Følt usikkerheten da konkurs og nedleggelse truet, sett at arbeidskamerater måtte slutte på grunn av innskrenkninger. Selv slapp han unna med permittering da det sto på som verst. Så er det vel kanskje stadig behov for å ha en Hansen på Hunton.
Huntons historie startet med grosserer Lars Amundsen Enger som i 1889 ønsket å benytte vannfallet i Hunnselva til produksjon. Dermed oppsto navnet Hunton Brug.
Siden den gang har Hunton vært en hjørnestensbedrift i Gjøvik. Bedriften har overlevd økonomiske nedgangstider, konkurser, branner og skiftende eierskap. Mye takket være en sterk fagforening i ryggen.
Hunton fiber AS har i dag cirka 165-170 ansatte totalt, fordelt på fabrikkene i Gjøvik sentrum og på Skjerven Skog i Hunndalen.
Teksten er hentet fra en reportasje skrevet av OA-journalist Hans Olav Granheim.